Fjellbygda Verma
Verma ligger 300 m.o.h. ved inngangen til den spektakulære Romsdalen når du kommer ifra sør. Du har krysset fylkesgrensen mellom Oppland og Møre og Romsdal like etter Bjorli og du begynner å ane at noe er i ferd med å skje! Du er på veg inn i en av verdens vakreste daler, med elver og fosser og fjellvegger du ikke finner maken til. Her ligger Verma og Kyllingbrua og Villa Verma og Høydeparken Ville Verma.
Ville Verma er en benevnelse som både kan gjenspeile villmarken rundt bygda, men også aktivitetene som Villa Verma tilbyr i elvejuvet nedenfor Kyllingbrua. Verma kan tilfredsstille både spenningssøkere og de som ønsker et roligere klassisk friluftsliv. Verma er omringet av villmark. Dette er et sted å besøke om du vil ha rå og ekte og ville opplevelser utenom allfarvei!
Det er etablert nasjonalparker og naturreservat og landskapsvernområder på begge sider rundt fjellbygda Verma. Men ønsket om mer energi og velstand setter et press på naturressursene. Deler av elver og vann i området er påvirket av kraftutbygging. På Verma bygges idag nye veger på dyrka mark, og dammen til vanninntaket for kraftverket utvides delvis inn i et naturreservat. I 1970 ble norges første miljøaksjon avholdt i fjellet ovenfor Verma, Mardølaaksjonen. En del personer var imot de store inngrepene i naturen som måtte til for å skaffe kraft til bygder og industri. 3 av de mest kjente demonstrantene var filosofi-professor Arne Næss og Sigmund Kvaløy Sætereng. Senere justisminister og samferdselminister for partiet Venstre, Odd Einar Dørum var også der. Ulike kommuner kranglet om hvem som skulle få rettighetene og fordelene. Det var sterke meninger og konfrontasjoner. Heldigvis ble denne aksjonen og den gryende miljøbevegelsen også starten på arbeidet som skulle til for å frede Rauma-Ulvåa vassdraget som renner gjennom fjellbygda Verma. Svært mange turister stopper i Verma for å beundre Raumaelva og Kyllingbrua og Vermefossen når vannføringen er stor.
Når Raumabanen ble bygget rundt 1920 bodde det 800 personer på Verma. I 1980 bodde det 200 personer der og idag er antallet nede i 60 personer. Trenden er klar. Tidligere var Verma et viktig sted i Romsdalen med hotell og skyss-stasjon, flere små skoler og matbutikker. En trevare og møbelprodusent finnes fremdeles i dag. Et viktig samlingspunkt er det runde kaffebordet på matvare-butikken. Ellers finnes en kirke og et forsamlingshus. Det store spørsmålet er hvordan en kan opprettholde en viss bosetning på bygdene og hindre gjengroing av slåttemarker når de eldre gir seg. Vil noen ta over?
